Stor laksesmolt produserer mer sunt fett

Oppdrettslaks er rik p? fett, men den har mindre marint omega-3 i fileten enn tidligere fordi en h?y andel av fiskeoljen i fôret har blitt erstattet av planteolje. Forskere har funnet en m?te ? stimulere oppdrettslaksen til selv ? omdanne planteolje i fôret til marint omega-3.
Med det kan oppdrettslaksen g? til ? bli en netto produsent av marint omega-3.
Naturlig evne
Laks har en naturlig evne til ? omdanne omega-3 fettsyrer fra planter til de marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA. Denne evnen er h?yest f?r smoltifisering. Smoltifisering er tidspunktet da laksen er fysiologisk klar til ? flytte fra ferskvann til sj?vann, som i naturen er ? bli med elvestr?mmen ut i havet. Denne evnen har forskere i matforskningsinstituttet Nofima utnyttet.
De ?nsket ? finne ut av om det er mulig ? bevare oppdrettslaksens evne til ? omdanne omega-3 fettsyrer ved ? utsette smoltifisering og holde fisken lengre i ferskvann. I dagens lakseoppdrett er det vanlig at laksen smoltifiserer og overf?res til sj?vann f?r den blir 100 gram.
To grupper laks fikk samme fôr
Lys styrer laksens tidspunkt for smoltifisering, og lysstyring ble derfor brukt for ? danne en gruppe laks som ville smoltifisere tidlig (85 gram), og en gruppe som ville smoltifisere sent (400 gram). Etter at laksen p? 85 gram ble overf?rt til sj?vann, fikk all laks fôr der kun 10 prosent av fettet kom fra fiskeolje og 90 prosent fra rapsolje.
For fôr i kommersielt oppdrett var tilsvarende tall i fjor p? cirka 35 prosent fiskeolje og 65 prosent rapsolje i snitt, i f?lge en unders?kelse Nofima har gjort blant de tre st?rste fôrselskapene.
Stor smolt ? mye omega-3
Resultatene fra fors?ket viste at laksen som hadde g?tt i ferskvann til den var 400 gram, hadde h?yere andel marine omega-3 fettsyrer enn laks som hadde g?tt i ferskvann til de var 85 gram og deretter i sj?vann frem til 400 gram. For disse to gruppene laks var andel marine omega-3 fettsyrer henholdsvis 9,2 og 7,5 prosent av totale fettsyrer. Det er dermed vist at det er mulig ? bevare laksens evne til ? omdanne omega-3 fettsyrer fra planter til marine omega-3 fettsyrer ved ? utsette smoltifisering og holde den lengre i ferskvann. Da produserer den totalt sett mer marint omega-3.
? Dette er et viktig funn siden innhold av de sunne marine omega-3 fettsyrene i oppdrettslaksen er sentralt for oppdrettslaksens egen helse og for sunnheten til lakseproduktet vi spiser, sier forsker Tone-Kari Knutsdatter ?stbye i Nofima.
Oppdrettsn?ringen er positiv
Fiskeri- og havbruksn?ringens forskningsfond (FHF) er oppdragsgiver for prosjektet. FHFs fagsjef i Havbruk, Kjell Maroni, tror produksjon av st?rre smolt i ferskvann er aktuelt for flere i oppdrettsn?ringen:

? Mange bedrifter i havbruksn?ringen har en strategi der deler av smoltproduksjonen holdes i ferskvann til de blir st?rre enn det som har v?rt vanlig smoltst?rrelse de siste ?rene. Dette gir kortere vekstperiode frem til slakting, og bidrar til mindre risiko for blant annet p?slag av lakselus. Dersom denne strategien ogs? kan bidra til ?kt utnyttelse og egenproduksjon i laksen av omega-3 vil dette v?re positivt.
Forskerne ville ogs? unders?ke om det er forskjeller mellom ulike laksefamilier i evnen til ? omdanne omega-3 fra planteolje til marine omega-3 fettsyrer, og hvordan laksefamiliene reagerer p? utsatt smoltifiseringstidspunkt.
Gen for omega-3
Laks ble derfor plukket ut p? bakgrunn av ett eneste gen som styrer produksjonen av enzymet delta-6-desaturase. Dette enzymet er kjent som en n?kkel i omdannelsen av omega-3 fra planter til marine omega-3 fettsyrer. For ? velge ut akkurat dette genet har Nofima gjort egne forstudier og hatt nytte av informasjon fra genbanker, som er ?pne databaser med tilgjengelige gensekvenser.
Fors?kene ble satt i gang etter kun en generasjon med seleksjon av laksefamilier fra avlsselskapet SalmoBreed. Laks med h?yt eller lavt uttrykk av enzymet delta-6-desaturase ble valgt ut som foreldre, og det er avkommene deres som ble testet i fors?kene.
Avkom av laks selektert for h?yt uttrykk av genet hadde bedre kapasitet til ? produsere omega-3 fettsyrer enn avkom av laks med lavt uttrykk av genet.
? Gjennom studiene av genuttrykk og fettsyresammensetning har vi f?tt bekreftet at b?de lysstyring, utsett i sj?, laksens alder og genetisk bakgrunn er med p? ? p?virke laksens evne til ? omdanne omega-3 fettsyrene, sier ?stbye.
Prosjektet er et samarbeid mellom Nofima, SalmoBreed og Biomar. Prosjektleder er Gerd Marit Berge fra Nofima. Fors?kene ble utf?rt p? Nofimas forskningsstasjon p? Sunndals?ra.
? Dette har v?rt et givende tverrfaglig arbeid da vi har kombinert kunnskap innen ern?ring, avl, og bioteknologi i Nofima, og samarbeidet tett med avlsselskap og fôrselskap. Det blir det spennende resultater av, avslutter ?stbye.
Om Nofima
Matforskningsinstituttet Nofima driver forskning og utvikling for akvakulturn?ringen, fiskerin?ringen og matindustrien.
Instituttet har om lag 380 ansatte og en ?rlig omsetning p? rundt 530 millioner kroner.
Nofima AS har hovedkontor i Troms?, og forskningsvirksomhet p? Aver?y, i Bergen, Stavanger, Sunndals?ra, Troms? og p? ?s.
Vedlagte filer
PDF-dokument

Authors
Top