Samme kaloriinnhold, men metter ulikt?

Forskerne ser at hvilke r?varer som brukes n?r et m?ltid settes sammen p?virker vekt?kningen hos mus.
? Selv om kaloriinnholdet i ulike m?ltider var likt, var vekt?kningen lavere hos mus som spiste laks, bygg og brokkolim?ltidet enn hos musene som spiste hamburgermenyen og m?ltidet basert p? storfekj?tt, forteller seniorforsker Bente Kirkhus i Matforskningsinstituttet Nofima. Hun har v?rt prosjektleder for forskningsprosjektet Det sunne m?ltid.
Viktigheten av m?ltidskomposisjon
Forskerne har sammenliknet hvordan ford?yelsen p?virkes av ? f? servert enkeltr?varer kontra hele m?ltider. Det viser seg for eksempel at fiskefettet i laksen ford?yes forskjellig hvis man spiser laksen alene, sammen med brokkoli, sammen med bygg eller som et helt m?ltid.
Sammensetningen av et m?ltid har med andre ord stor betydning for fettford?yelsen. Et eksempel: ? spise laks sammen med byggkorn forsinker fettford?yelsen, og kan ha effekt p? metthetsf?lelsen .
? ?kt kunnskap om sammenhengen mellom metthetsf?lelse og m?ltidssammensetning kan brukes til ? utvikle nye sammensatte produkter som kan ?ke metthetsf?lelse og forhindre overvekt, sier Kirkhus.
I tillegg til ? se p? ford?yelse har forskerne ogs? studert laks-bygg-brokkolim?ltidets effekt p? tarmfloraen. Med hjelp av en tykktarmsmodell kunne forskerne se at de gunstige bifidobakteriene, som er ansett ? spille en viktig rolle for god tarmhelse, ble stimulert av bygg og brokkoli. Det samme ble bakterier koblet til vektnedgang. Kort sagt; bygg, brokkoli og et sammensatt m?ltid av laks, bygg og brokkoli kan ha en gunstig p?virkning p? folks helse.
Mus friskest av fisk
I l?pet av 16 uker fikk 50 mus servert ulik mat. Musene ble delt opp i fem grupper med ti mus i hver. Gruppe 1 fikk hamburgermenyen, gruppe 2 storfekj?ttm?ltidet og gruppe 3 laks, bygg og brokkoli. De to siste gruppene med mus fikk servert hamburgermenyen de f?rste ?tte ukene for deretter ? bytte til enten storfe- eller laksem?ltidet.
De tre menyene hadde omtrent samme energiinnhold, men musene som fikk hamburgermenyen, ble ikke bare tykkere, de utviklet ogs? mer fettvev og fikk d?rligere verdier p? andre parametere som er viktig for helsa. Laksem?ltidet kom best ut, og forskerne s? ogs? at mus som byttet fra hamburgermenyen til laksem?ltidet etter ?tte uker raskt fikk endret sin tarmflora og bedret sin helsetilstand.
Interesse for kunnskapsplattform
N? vil forskerne jobbe videre for ? forst? den mulige koblingen mellom tarmflora og utviklingen av systemisk inflammasjon forbundet med diabetes type 2 og andre livsstilsykdommer. Prosjektdeltakerne har utviklet en felles kompetanse- og analyseplattform, som ogs? matindustrien har visst interesse for. Plattformen kan f? betydning i produsentenes utvikling av nye og sunnere produkter.
Det sunne m?ltid har p?g?tt i tre ?r og ble avsluttet 31. desember 2013. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsr?d og prosjektpartnerne har v?rt Nofima, NIFES og NMBU. 23 forskere og ingeni?rer, én PhD-stipendiat, to postdoktorer og syv masterstudenter har v?rt tilknyttet prosjektet. I mai 2014 skal prosjektet som helhet presenteres p? ern?ringskonferansen ISBNPA i San Diego.

Om Nofima
Matforskningsinstituttet Nofima driver forskning og utvikling for akvakulturn?ringen, fiskerin?ringen og matindustrien.
Instituttet har om lag 380 ansatte og en ?rlig omsetning p? rundt 530 millioner kroner.
Nofima AS har hovedkontor i Troms?, og forskningsvirksomhet p? Aver?y, i Bergen, Stavanger, Sunndals?ra, Troms? og p? ?s.

Authors

Related posts

Top