Eldre savner informasjon om kost og ern?ring

Atlantis Medisinske H?gskole har gjennomf?rt en pilotstudie i samarbeid med Utviklingssenteret for hjemmetjenester i Oslo og med bydel Bjerke og bydel ?stensj?. Form?let med studien var ? unders?ke ern?ringstilstand og middagsvaner hos eldre som bor hjemme.

Den eldre befolkningen utgj?r en sammensatt gruppe. Med alderen inntrer flere forandringer som kan ha stor betydning for kosthold, ern?ringstilstand og helse. ?Betegnelsen ?eldre? brukes om personer som er over 65 ?r. Energibehovet er n?rt knyttet til muskelmasse og aktivitetsniv? og reduseres derfor vanligvis med ?kende alder. Selv om energibehovet synker med alderen, er behovet for vitaminer og mineraler det samme eller ?kt. Dette betyr at eldre b?r spise variert, og de b?r spesielt tenke p? inntaket av vitamin D, vitamin C og antioksidanter, jern og proteiner. Eldre personer, spesielt de som er syke og de eldste, kan v?re underern?rte eller v?re i fare for ? utvikle underern?ring. ?
?Det er utarbeidet faglige nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av underern?ring (Helsedirektoratet 2009). Retningslinjene gir hjelp for ? utforme lokalt tilpassede verkt?y for ? oppdage underern?ring p? sykehus, sykehjem eller hos hjemmeboende eldre.
Riktig ern?ring for eldre
Det ble invitert eldre (minst 65 ?r) hjemmeboende som f?r hjemmetjeneste til ? delta p? en temadag der studentene unders?kte deres ern?ringstilstand og deretter holdt et foredrag om riktig ern?ring for eldre personer.
Vi spurte Bj?rg Bredesen, 80 ?r, hva hun har f?tt ut av prosjektet;
??”Dette er informasjon vi burde f? oftere, for dette er informasjon jeg aldri har f?tt tidligere. ??Jeg har sukkersyke og urinsyregikt og kunne derfor ha stor nytte av mer informasjon rundt det jeg spiser.”
??Hvor bevisst er du p? det du spiser???
“Jeg har ikke store bekymringer rundt ern?ringen min akkurat n? siden jeg har klart ? holde vekten, noe jeg s? n?r jeg fikk g? p? vekten i stad, men hvis jeg hadde g?tt mye ned i vekt, hadde jeg blitt engstelig.
Jeg bor alene, og n?r man er alene tenker man p? middagen fra f?rste minutt en er v?ken. Jeg gleder meg alltid veldig til middagen.
??Etter i dag h?per jeg ? ha f?tt vite mer om maten jeg spiser. Jeg vet for eksempel ikke hva som er i Fjordland sin ferdigmat, men synes det uansett er veldig lite gr?nnsaker i middagene deres.” ??
Hva har du f?tt ut av denne temadagen?
??”Jeg synes det var veldig betryggende ? f? en sjekk i dag, slik at jeg vet hvordan det st?r til med helsa, og hvordan jeg kan bedre eller vedlikeholde formen gjennom det jeg spiser.??
Jeg synes det burde v?re flere som kan noe om ern?ring i helseomsorgen og eldreomsorgen. Jeg har stilt sp?rsm?l rundt maten min flere ganger til hjemmehjelpen min, men f?r bare svar at det vet de ikke noe om.
Jeg skulle ?nske at de hadde mer kunnskap om ern?ring slik at jeg kunne visst mer om det jeg spiser.”
?P? temadagen ble de eldre unders?kt med vekt og h?yde og intervjuet om matinntak, middagsvaner og matlyst av studentene. De eldre fikk servert lunsj, og dagen ble avsluttet med et foredrag holdt av studentene. Foredraget hadde fokus p? n?ringsstoffer spesielt viktig til eldre og betydningen av n?ringstett mat for de som har opplevd vekttap eller d?rlig matlyst. Studentene har i etterkant laget en rapport om hver deltager, som leveres til hjemmesykepleien.
Helsepersonell i hjemmesykepleien trenger mer kunnskap i ern?ringsarbeid
En landsomfattende kartlegging blant ledere og helsepersonell om mat og m?ltider i hjemmesykepleien ble publisert i 2013. Unders?kelsen viste at helsepersonell i hjemmesykepleien trenger mer kunnskap i ern?ringsarbeid. Over halvparten av lederne svarte at hjemmesykepleien ikke har faste rutiner for ? vurdere brukernes ern?ringstilstand, og mangel p? kunnskap og tid er de st?rste hindringene. Omtrent halvparten av helsepersonellet oppga at det sjelden eller aldri gis kostveiledning eller undervisning om kost til brukere av hjemmesykepleien. Det er mest vanlig ? benytte ferdigprodusert middag, og kun en av ti lager middag i brukernes hjem.??
Vi snakket med en av studentene,Hanna Viktoria Remman som var med, for ? h?re hva hun mener om prosjektet;
Hva fikk du ut av ? v?re med p? eldreprosjektet?
“Ved ? v?re med p? eldreprosjektet har jeg l?rt utrolig mye! Jeg har f?tt god trening i bruk av MNA skjema, antropometriske m?linger og det ? v?re i en intervjusituasjon. Jeg har ogs? f?tt ?velse i ulike kommunikasjonsteknikker, som ? stille ?pne sp?rsm?l, lytte aktivt og ikke avbryte for tidlig, og det ? stille oppf?lgingssp?rsm?l. Vi laget ogs? en brosjyre til de eldre med enkle tips til hvordan de kan f? i seg mer frukt og gr?nnsaker, proteiner, vitamin D og kalsium, nok v?ske og tips ved d?rlig appetitt. I tillegg fikk jeg ?vd meg p? ? svare p? konkrete sp?rsm?l fra de eldre, som for eksempel; hvorfor det ikke er bra med for mye salt. Jeg f?ler ogs? at jeg fikk ufarliggjort bruken av spr?yting og genmanipulering av matvarer, og anbefalte de eldre ? velge ?kologisk dersom de var bekymret for dette.”
Hva synes du det burde v?re st?rre fokus p? i eldreomsorgen?
“Ern?ring – uten tvil! Et riktig kosthold og mosjon kan gi mindre behov for blant annet blodtrykksenkende medisiner noe som f?rer til bedre blodsukkerkontroll ved diabetes, og det kan gi mindre risiko for senkomplikasjoner. Et sunnere kosthold vil ogs? bedre lipidprofilen og f?re til lavere kolesterol. Det vil ogs? bevare benmassen ved tilstrekkelig inntak av vitamin D og kalsium, gjennom ? spise fet fisk, drikke melk med tilsatt vitamin D (ekstra lett) og ved ? bruke margarin med tilsatt vitamin D, eller ved ? ta en skje tran daglig.
Et sterkt skjelett gir mindre risiko for blant annet l?rhalsbrudd. Proteiner er ogs? viktig for et godt immunforsvar og kan gi mindre risiko for blant annet lungebetennelse.?Ved ? bevare muskelmassen gjennom fysisk aktivitet og ved ? f? i seg nok proteiner i form av fisk, kj?tt og meieriprodukter vil man ogs? unng? brudd og skader.
Et sunnere kosthold vil ogs? kunne forebygge underern?ring, overvekt, diabetes, kreft og hjerte- og karsykdommer.?I tillegg burde skjemaer for screening av underern?ring hos eldre (MNA) brukes jevnlig. Sv?rt overvektige og velern?rte eldre har ogs? ?kt risiko for sykdom og man b?r hindre videre vektoppgang hos disse.
De eldre som deltok var utrolig glad for dette prosjektet, og enige i at det er et stort behov for ern?ringskompetanse i eldreomsorgen!”
Var det noe som overrasket deg omkring hvordan eldre blir ern?rt?
“Det som overrasket meg mest var at hjemmetjenesten kun har 10 min til ? tilrettelegge middagsm?ltidet til de eldre. Det er tilstrekkelig til ? tilberede et ferdigm?ltid, men ikke n?r de tar tiden fra de g?r ut av bilen til de setter seg inn igjen. Det kan ofte ta lang tid for den eldre ? komme til d?ra for ? ?pne opp, og hjelpepleieren skal ogs? ta av seg blant annet jakke og sko. Hjelpepleieren har for eksempel ikke tid ? g? ned i fryseren i kjelleren og hente opp mat, noe den eldre kanskje ikke har mulighet til ? klare selv.”
Hvilke erfaringer tar du med deg fra prosjektet?
“Ern?ring og eldre er noe jeg kunne tenke meg ? jobbe videre med. Jeg har f?tt god erfaring fra kommunikasjon med de eldre, og Eldreprosjektet har gjort meg tryggere p? ? gi kostholdsveiledning.”
Atlantis Medisinske H?gskole planlegger i l?pet av 2014 ? gjennomf?re et st?rre forskningsprosjekt der vi ogs? unders?ker ern?ringstilstand hos hjemmeboende eldre som som mottar hjemmetjenester, for ? f? mer kunnskap om ern?ringsmessige forhold hos denne gruppen.

Atlantis Medisinske H?gskole ble opprettet i 1987, og har over 25 ?rs erfaring med studier innen helsefag.
Det er et ?kende behov i samfunnet for kompetanse om sammenhengen mellom trening, ern?ring, livsstil og helse. Atlantis Medisinske H?gskole ?nsker ? skape et milj? som stimulerer til fokus p? nettopp dette.
Vi er i kontinuerlig utvikling, b?de i tr?d med samfunnets utvikling og de forventinger som stilles til en privat h?gskole. Gjennom sterk faglig fokus, integrert praksis i undervisningen, og ikke minst en fagstab som holder sv?rt h?yt niv?, tilbyr h?gskolen fremtidsrettede studier innen helsefag.

Authors
Top